bilder

Litt bilder av Linus Vesten

Vestene sys med forskjellige farger i fòret, noen er nøytrale, andre typiske gutte eller jente vester.

Jeg syr vester, og svarer på henvendelser.

Det er gøy og se den økende interessen for vesten, og får stadig henvendelser fra foreldre og også sykehus i forhold til vesten. For det meste ønsker de mer informasjon om vesten, de vil ha bilder og lurer på hvordan den fungerer.
Jeg har jo ikke direkte reklamert for vesten, bortsett fra at jeg har laget en hjemmeside, så derfor er det gøy at den blir lagt merke til.
I dag blir det møte med etablerersenteret, så får vi lagt opp en røfflig plan på hvordan vi går frem nå. Jeg skal jo på møte med designrådgiver på Innovasjon Norge på tirsdag, så da er det greit og ha en plan i bakhodet.
Jeg verker etter og komme i gang, og vil helst begynne på alle prosjektene med en gang, og må ta meg selv i nakken og si til meg selv at jeg må ta ting i tur og orden.
Nå er det designet som står øvers på listen, så skal vi begynne med behovsundersøkelsen. Til det vil jeg trenge konsulenthjelp, sån at alt blir riktig og ser bra ut. Det blir jo en omfattende undersøkelse, siden den på sikt skal sendes ut til flere land.

NÅ er vi igang!

Har laget noen møteavtaler i dag.
Skal ha møte med Etablerersenteret den 24. april og legge opp en strategi for fremdriften. Greit og sortere litt, sån at man vet litt hvor man skal begynne og hvem som kan være lurt og kontakte.
Men det mest spennende blir møtet med Designrådgiveren i Innovasjon Norge som jeg skal ha den 28. april i Drammen. Før det møtet skal jeg sende det jeg har av informasjon om vesten, og litt om hva jeg ser for meg av evt endringer.

NÅ ER VI I GANG PÅ RIKTIG!
Dette har jeg sett frem til, og håpet på. Uten støtten fra Innovasjon Norge, hadde ikke dette vært mulig.

Nå er det bare og komme igang!

Det er så gøy at jeg har fått stipend fra Innovasjon Norge, og jeg er utolmodig etter og komme i gang! I helgen her har jeg tatt frem fremdriftsplanen og lagt noen planer for hvordan jeg skal begynne, og hvordan jeg skal gå frem.

Det viktigste nå er å få vesten til en designer, sån at vi får gått igjennom vesten og ser på endringer og løsninger som kan gjøre den enda bedre. Jeg har tenkt ut en del ting som bør gjøres, og jeg har også lyst og se om det er andre type stoff vi kan bruke til vesten osv.

Jeg har sendt mail til Innovasjon Norges Designrådgiver, som da skal se på saken og finne 3 aktuelle designere/byråer som kan være aktuelle i nettopp dette prosjektet. Når de aktuelle byråene er funnet, må vi ha møte med de, gjennomgå vesten osv, og så vil de komme med et tilbud om hva slags tjenester de kan tilby, og kostnader osv.

Så er det opp til oss og velge hvem vi vil bruke.

Etter hvert blir det viktig og ha en behovsundersøkelse, først i Norge, men jeg håper vi og kan få til undersøkelsen i hele Norden.

Vi vil også lage en prøvekolleksjon med vester som skal ut på utprøvning.

Jeg får stadig hennvendelser fra sykehus som ønsker mer innformasjon, og fra foreldre som lurer på hvordan de får tak i en Linus Vest. Det er veldig gøy. Det er også gøy og høre hvordan de har fått høre om vesten, noen har lest om den i Knappennytt som er et foreningsblad for foreldre med knappebarn, eller de har lest om den i magasinet Ergostart, noen har fått informasjon på sykehuset, og noen har sett den i bruk.

Så nå gleder jeg meg til i morgen, da er det mandag og folk har kommet tilbake på jobb. Da kan jeg jobbe videre.

Ha en flott dag!

Vi ser litt tilbake i tid...

Linus ble syk i agust 2003. Rett etter at vi hadde hatt mange varme late feriedager i Sverige. Det begynte med diarè, som varte noen dager, så ble den blodig. Han ble lagt inn på sykehuset samme dag, og fikk etter noen dager påvist bakterier i avføringen, og lette betennelser i tykktarm. Vi dro hjem etter en uke med oppfølgingskontroll måneden etter, og et "lykke til". Måneden gikk, men Linus følte seg ikke bedre, han hadde vekslende feber, magesmerter, blodig diarè, og var i heller dårlig form. Det var ikke lett og se den matglade, friske og raske gutten vår miste matlysten, og se syk og tufs ut.
På kontrollen på sykehuset fant de ut at bakterien var borte, og at de nå trodde han skulle bli bedre. Vel, han ble ikke det. Etter mye frem og tilbake, mange telefoner til fastlege og sykehus, mange runder med feber, diarè, smerter ble Linus lagt inn igjen på sykehuset den 20 desember. Han var svært syk, hadde mer eller mindre sluttet og spise, og var tynn og svak.
Legene misstenkte innflamatorisk tarmsykdom. Pga at han ikke fikk i seg næring og var blitt svært tynn ble det lagt inn ned en ernæringssonde i nesen den 22. desember, som skulle sørge for at han fikk i seg det han trengte av væske og ernæring. Sonden skulle ligge nede til etter nyttår, så skulle den tas ut og Linus skulle spise selv. Men han var for syk til det. Det ble mange lange uker med sonding, oppkast, diarè, smerter og plager for Linus.

Det har igjennom disse årene blitt svært mange sykehusinnleggelser. De fant ingen innflamatoriske forandringer i tarmen som ga han noen diagnose, han er ofte syk med kvalme, oppkast og smerter uten at vi vet hvorfor, og han er fremdeles avhengig av å få mesteparten av ernæringen via sonde. Siden han tåler dårlig og få ernæringen i magesekken, får han all ernæring rett i tynntarn via en Gastro Jejunal sonde, som går gjennom et hunn i magen og ned i tarm.

Linus er en livsglad gutt, som elsker å leke med kompiser, være ute, og ikke minst stå på ski.

Bæresystem for barn med sondeernæring.
Det var ikke lett og finne et bæresystem for sondeernæringen til Linus. Vi vile jo at han skulle få være så fri som mulig i de gode periodene. Leke, klatre i trær, bruke kroppen sin i lek og utfoldelse, uten at behovet for sondeernæring skulle hemme han mer en over hode nødvendig.
Det fantes noen sekker som vi fikk fra behandlingshjelpemidler på sykehuset som vi prøvde, men de var tunge og klumpete, og ikke serlig gunstige for en liten gutt å bære. Så vi løp mye etter han med sekken sån at han skulle slippe og bære den selv.
Vi kjøpte små sekker som vi sydde om innvendig, men det ble ikke så mye bedre, får slangesettet lån utenpå yttertøy og lett kunne hektes opp i noe.

Våren 2006 satte jeg meg ned og tegnet, og tenkte. Det måtte da være noe vi kunne gjøre?! Lage selv?! Og jeg med mine sykunnskaper.... Vel. Jeg tegnet og tenkte i alle fall. Fant ut hvordan vesten burde se ut, hvordan sekken på ryggen skulle se ut, og ringte til min svigermor som er svært flink til å sy. Hun kom den lange veien fra Gøteborg og sydde de to første vestene.
De ble jo så fine! Og de satt så bra på ryggen til Linus!
De var rett og slett super bra for han. Bæresystemet ble som et plagg, den var mye lettere i vekt en en sekk, og ikke minst, slangesettet ble skjult under vesten.

Jeg fikk utrolig mange positive tilbakemeldiger på vesten hver gang vi var på sykehus, og andre steder. Foreldre tok kontakt og ønsket en vest til sitt barn, og det var da tanken om å utvikle dette på en sån måte at vesten skulle bli tilgjengelig for andre begynte og ta form.

Jeg gikk på etablererkurs på Gol, og tok etter hvert kontakt med etablerersenteret i Hallingdal og ballen begynte og rulle. Søknad om etablererstipend ble sendt til Innovasjon Norge. Og i går fikk jeg svar. Jeg var blitt innvilget stipend!!

Jeg gleder meg til og ta fatt på oppgaven, og ser frem til og videreutvikle Linus Vesten, og håper jo selvfølgelig at det vises så stor interesse for den at den blir tilgengelig for alle som trenger en og ønsker en.